Flyferje

Minnet meg om Askøyfergen. Ikke selve fergen, men det at man stilte seg i kø på kaien etc.

Heldigvis nådde vi flyfergen på vei til flyplassen - Lungi. Underveis satt vi oppe i kafeen og ble underholdt av diverse musikkvideoer. En god blanding av småfrekke låter og religiøse låter med refreng som dette: "I am not for you Satan, I belong to Jesus." og kryssklipping mellom syngemann med cowboyhatt, en gjeng dansedamer i gule striper og klipp fra en påskefilm om Jesus korsfestelse. (Religion er ganske sentralt i SL, plakater som dette henger overalt:)
Men da vi kom til Lungi fortalte folk som jobbet der at flyet mitt var innstilt, og at jeg måtte komme tilbake til samme tid i morgen. Jeg forsøkte å finne en fra Brussel Airlines, men kontoret var stengt. Folk rundt meg fortsatte å mase om at jeg måtte dra tilbake til Freetown, noe som var lite fristende for det tar jo ca et døgn å komme seg fram og tilbake. Heldigivs åpnet kontoret ikke lenge etter, og det viste seg at det var mulig å bli med et BA-fly som skulle gå noen timer senere enn mitt. Så, i løpet av noen minutter ble fortvilelse erstattet av lettelse, og sammen med tre andre (to fra Leger Uten Grenser, og en fransk FN-mann) tilbrakte jeg noen timer på flyplasshotellet, dvs svømmebasseng og mat og drikke på flyselskapets regning. Faktisk viste det seg at den nye reiseplanen var ganske bra. Utover at ventetiden ble tilbragt på et hotell i stedet for en liten, sliten, varm flyplass, hadde jeg tre seter for meg selv på flyet, og mellom London og Oslo fikk jeg Businessbillett. Dermed kunne jeg tilbringe ventetiden der i Businessloungen = frokost, kaffe, aviser etc. Sånn luksus er jeg ikke vant til.

Why we love UN Radio

Snodig at de tre ukene er over, i morgen reiser jeg hjem. Maa inroemme at det jeg faktisk ser mest fram til er aa snakke norsk igjen, tre uker med kun engelsk har absolutt gaatt greit, men et par telefoner hjemmefra fikk meg til aa innse hvor deilig det var aa snakke norsk ogsaa. Ellers lover jeg aa legge ut noen bilder paa de forskjellige postene saa snart jeg kommer hjem.

De siste dagene har jeg forsoekt aa faa gjort alt som har blitt utsatt tidligere. For eksempel aa intervjue presidenten i SLAJ (Sierra Leone Accosiation of Journalists). Han har hatt en tendens til aa stikke av hver gang jeg har naermet meg, men i dag fikk jeg endelig snakket med han. Og det viste seg aa vaere verdt aa vente paa, heldigvis. Ellers kunne jeg nok fint ha vaert her en uke til eller to, men jeg haaper jeg har nok informasjon saann som det er naa.

Jeg har ogsaa intervjuet en del lyttere: studenter jeg fikk kontakt med via oppslag paa et par universiteter. Responsen paa de var overveldende, over 30 stk meldte sin interesse. Noe som er enda mer overveldende er hva de forteller meg. De er saa glade i UN Radio at det nesten er for godt til aa vaere sant. (I foelge en metodebok er jeg naa i en fase hvor jeg synes dette er goey, og dermed vil fortelle om det og komme med sitater fra intervjuer og saann. Men, be aware, neste fase er den agressive, oppgitte fasen hvor jeg kommer til aa frese saa snart noen sier "masteroppgave". Noe sier meg at jeg har vaert der allerede....) Naa, bare for aa oppfylle forventningene, kan jeg blant annet fortelle at en ung mann sa at UN Radio har faatt han til aa innse at det er galt aa slaa kvinner. En annen fortalte at han vurderte aa registrere seg to ganger i forbindelse med det kommende valget, men ombestemte seg etter aa ha hoert paa radioen at det var en daarlig ide. En tredje saa ikke poenget i aa registrere seg i det hele tatt, men forstod hvorfor hun burde gjoere det etter aa ha hoert paa UN Radio.


Over til noe annet som jeg er litt usikker paa om det er riktig aa dele paa et sted som dette, men siden det bare er folk som kjenner meg som leser det likevel, er det ikke saa noeye. Jeg ville vel fortalt det likevel. Jeg vil nemlig skrive litt om aa tisse. Dere som kjenner meg vet at jeg ikke er saa altfor fin paa det, men et par ganger her har jeg vaert blitt litt usikker naar noen har vist meg "toalettet". Paa en restaurant/bar paa stranden ble jeg vist til en sirkel av trestokker med en aapning, inni var det, som det er mye av paa stranden, sand. Jeg gikk tilbake og spurte om veien til toalettet en gang til for aa vaere helt sikker, men joda, jeg skulle tisse i sanden. Heldigivs var det moerkt. Et annet sted paa stranden hadde en lignende loesning, men med doer i det minste. Og i stedet for sand var det stein(klippeaktig)golv der. Jeg forventet et slags hull i golvet, men neida. Det fantes dog en stor toenne med vann saa man kunne skylle golvet etterpaa.

God paaske til alle sammen. Gleder meg til aa se dere igjen.

Apekatten Bruno

Jeg har helt glemt aa fortelle historien om Bruno. Bruno er en sjimpanse som mange her er oppriktig redde for, selv om det ogsaa i stor grad er en ting man tuller og toeyser med (hvis ikke du er grei kommer Bruno og tar deg...). Like utenfor Freetown er det et omraade hvor turister kan kjoere rundt og se paa sjimpanser (hvis jeg har forstaatt det riktig). For et par aar siden ble en bil angrepet av en flokk sjimpanser med Bruno i spissen. Bruno dro sjaafoeren ut av bilen, rev han i stykker (les: drepte), og skadet en av turistene ganske ille. Etter angrepet stakk de av, og til tross for omstendelig jakt ble Bruno aldri fakket. Bruno er fremdeles der ute et sted. Stor, sterk og sint. Og som sagt, folk er bekymret for at de skal vaere saa uheldig aa moete paa han en dag.

Ellers saa var jeg paa radioen paa onsdag. Jeg tror det gikk saann rimelig bra, men var litt nervoes, og husker ikke helt hva jeg egentlig sa. At det var en runde nr to med spoersmaal kom veldig plutselig paa. Jaja, i foelge programlederen var jeg flink fordi jeg svarte paa spoersmaalene i stedet for aa holde en tale om noe helt annet, hehe, kanskje fordi jeg ikke har vaert paa medietreningkurs. I dag har jeg hatt fri, og vaert paa stranden med Farah og Finah, konen hans. Nok en fantastisk flott strand, skulle gjerne hatt tid til flere slike dager.