Flerkoneri og saann

Her om dagen hadde jeg en ganske interessant samtale med Farah. På et eller annet vis kom vi inn på at en del menn her har flere koner (han ble oppriktig overrasket over at det var ulovlig i Norge. Selvfoelgelig, muligheten er der for at han bruker ordet kone men at det ikke er snakk om inngått ekteskap. Hm.. det må jeg huske å spoerre om). Selv mente han at det ikke var saerlig bra, fordi det skapte problemer for mannen i fohold til å forsoerge hele familien. Et problem mange (igjen i foelge Farah) loeser ved å overlate kone og barn til seg selv.

Heldigvis er ikke han en av de. Han er utrolig opptatt av å jobbe masse så han kan bygge hus, og soerge for at datteren og soennen får en utdannelse. Spesielt snakker han masse om hvor opptatt han er av at datteren får en god utdannelse. Noe han nok har rett i, for det er ikke barebare å vaere kvinne her. I foelge tradisjonen er kvinner underlegne mannen, de har ikke arverett, eiendomsrett, skal synes men ikke hoeres, med andre ord er de avhengig av mannens godvilje. Vold mot kvinner er et stort problem. Dette gir seg også utslag i politiske valg. Mange kvinner har registrert seg som velgere opp mot valget i juli, flere enn noensinne. Det er bra, men dessverre har det seg sånn at det ikke er uvanlig at kvinnen stemmer det mannen sier hun skal stemme. Det gjelder visstnok hele husholdningen, eventuelle barn over 18 blir også diktert.



Det er dog ikke bare elendighet. I Freetown og andre urbane områder er ikke dette like fremtredende. Det er først og fremst noe som skjer på landsbygden. (En jeg snakket med fortalte meg at å reise rundt og snakke om likestilling og kvinners rettigheter gjerne moetes med beskyldninger om galskap.) I foelge de jeg har snakket med om dette er utdannelse loesningen, god utdannelse. Tidsperspektivet er naturligvis også rimelig langt. Men, det er fint å treffe folk som jobber for endring, og tror at det kan endres. Farah er vel et stjerneeksempel på at det ikke er umulig. I går besoekte jeg familien hans. Kone og soenn på 2 år og datter på 5. I går var det sportsdag paa datterens skole. Hehe, det var et syn. De loep om kapp, hadde sekkeloep, hinket, loep mens de balanserte noe paa hodet osv. Noen av de var saa smaa, saa det var noen misforstaaelser i forhold til hva som skulle gjoeres. Foer de begynte skulle de marsjere rundt i skolegaarden. Det var tydelig at dette var noe de hadde oevd paa, men likevel var det noen som plutselig marsjerte litt i sin egen retning. Unger er herlige. Her venter Kidsa på at idrettsdagen skal begynne.


Vel, dette ble mye alvor (og naturligvis litt forenklet). En annen ting jeg har lagt merke til er hvordan saa aa si hver eneste vegg o.l. langs veier og fortau blir utnyttet til aa sette opp en liten salgsbod. I tillegg er det en rekke selgere som gaar rundt, dvs baerer varene de selger. Hehe, en gang resulterte det i at panseret paa Farahs bil ble en buksebutikk. Da vi kom tilbake til bilen etter et internettkafebesoek hadde noen lagt bukser de solgte ut over panseret. Bilbuksebutikk......