Juljuljuljuljuljuljuljuljuljuljuljul

Julehusene –og hagene her er som på film. Masse, masse (mange?) lys samt lysreinsdyr, store oppblåsbare nisser, snømenn og figurer som lyser og en og annen julekrybbe. Dette har resultert i at kjøreturene våre (og de har det jo vært en del av, er man i USA så er man i USA og da kjører man bil) har vært fyllt av ”samtaler” som dette:
- åh se der!
- ojojoj
- Wow, så fiiin
- Sesesesesese, jøje meg
- Og se på den!
- Oooh
etc….. Det ender gjerne med at mamma sier at hun vil ta med seg noe hjem til neste jul, etterfølgt av en samtale rundt at da blir hun nok pioner på Askøy og kommer til å komme i Askøyværingen og sånn. Men foreløpig er jeg den eneste som har kjøpt lys.
I forgårs var det julaften og da besøkte vi familien til en venn av Liv Mari og Erlend. Ikke dårlig å invitere fem stykker til julaftenmiddag. De bodde på en liten gård. Før middag gikk alle i kirken. Under gudstjenesten var det en del fjortiser som leste bibelvers. De var alle sjarmerende nervøse. Eventuelt hadde de en intern konkurranse om hvem som kunne lese fortest mulig uten å bevege leppene og tungen mer enn absolutt nødvendig for at ordene skulle kunne skilles fra hverandre. (Men det tviler jeg på, de så altfor fromme og skikkelige ut til det.) Alle jentene hadde lik frisyre. Langt, glatt hår med skideskill som gjorde at en lang lugg stadig vekk dekket det ene øyet. Det var en baptistkirke med et stort lerret over alteret (og under korset som hang på veggen) hvor en powerpoint av sangtekstene ble vist. Den så på et vis ut som et stort bedehus. Etterpå var det middag – veldig god, og en gavelek med påfølgende hyggelig konversasjon…..

Liv Mari og Erlend dyp konsentrasjon mens de tilbereder kalkunmiddagen 1.juledag. Resultatet ble fabelaktig: kalkun, søtpoteter med marshmallows, stuffing, syltetøy, sos, soyating til meg.

Litt av hvert

Nesten en ukes amerikansk roadtrip tok slutt i går da vi kom til Liv Mari og Erlend sitt hus i Corvallis, Oregon. Det hele begynte i Seattle med vafler m/peanøttsmør og blåbærmuffins til frokost, mmmmm….. akkurat det man trenger før traskingen rundt i byen begynner. Vi traff få grungestjerner, men fikk gleden av å treffe Ghostbustersmannen. Han gikk rundt med kassettspilleren under armen og sang med. Jeg kjenner ikke teksten så godt, inneholder den mye banneord? Om ikke var det hans egen private versjon vi hørte.Utover det var vi innom en sjokoladefabrikk!!! samt et marked hvor jeg smakte peppersyltetøy og en bokbutik som tilbød dagens Chomsky-fix samt klistremerker med teksten: ”Why is our oil buried under your ground?” (eller noe a la det, husker ikke helt). De hadde Zapatistakaffe også, hehe, fiiine bokbutikken.

Om kvelden tok vi en heis høyt høyt opp i et tårn. Den litt jobbtrøtte heismannen snakket monotont om tårnet og heisen, men jeg husker ikke så mye av det han sa. Det var vanskelig å konsentrere seg om annet enn hans fine, fine vest med stjerner på en mørkeblå himmelbakgrunn. Om kvelden trosset jeg jetlaget, og mens de gamle sov gikk vi unge ut i Seattlenatten for å drikke løveøl.

Ellers utmerker USA seg som landet hvor mange går rundt i shorts og flip-flops midt på vinteren. Jeg går rundt med to lag ull og skjønner ingenting.

Så dro vi til Canada. Jeg klarte ikke å la være å synge ”Blame Canada”, den surret rundt i hodet mitt hele bilturen. Noe som egentlig kunne vært morsomt hadde jeg bare husket mer av teksten enn akkurat det. Vancouver var finest på avstand. Chinatown var gøy. Der fant jeg en leke noen av dere sikkert husker fra for lenge siden. Jeg legger ut bilde så snart jeg får kamerakabelen min. I Vancouver spiste vi sushi. Masse sushi. Så mye sushi vi kunne klare å spise faktisk. Vanligvis er ikke buffet min greie, men denne likte jeg (spesielt siden vi bestilte i stedet for å gå rundt og rundt). Jeg tror kanskje jeg gav kroppen min et aldri så lite proteinsjokk den kvelden.

Så var det tid for femfelts motorvei og country på radioen igjen. Etter hvert tok vi inn på highway 101 og kjørte langs kysten. Dermed fikk vi sett en del av Stillehavet også. I dag har vi sett litt av Corvallis, blant annet noe som må være verdens beste bakeri. De hadde masse gøye brød og delte ut smaksprøver på størrelse med en frokost. Jeg smakte varmt, ferskt eplebrød, mmmm..