Hva skal jeg si?

Bildene taler vel for seg. Dette eventyret av en busstur var vi med paa da vi reiste fra Siem Reap til Bangkok. Det begynte saa fint med at vi var ca to timer forsinket i utgangspunktet. Saa kjoerer endelig bussen, men giren streiker. Kjoere helt til Bangkok i foerstegir er det ingen som vil, saa vi stoppet ved et verksted og de skrudde litt. Saa fortsatte vi, men etter ca 2 km laget giren stygge lyder igjen. Mekanikeren kom kjoerende paa mopeden sin og reddet oss igjen. Etter en stor halvtime var vi paa veien igjen, det var fristende aa ta mekanikeren med. Det var dog ikke giren som gjorde turen til litt av en utfordring (den holdt faktisk resten av turen!), men det at veien var oversvoemt. Veien var i utgangspunktet ganske daarlig, jord/grusvei med mange humper, det gjorde det ikke bedre at den var bygget gjennom en rismark, for der er det som kjent mye vann. Vi trodde det var ille helt til vi hadde passert her:

Men saa saa vi at vi at dette ogsaa var veien:

Og maatte smile litt da sjaafoeren fortalte oss at vi var heldige, for i gaar var veien forferdelig. Det kan da umulig bli verre enn dette? Joda. Se her:

Her ble vi staaende en stund. Det loeste seg ved at en traktor dro bussen vaar gjennom vannet til venstre i bildet her. Jeg tuller ikke, vannet var 1,5 meter dypt! Saa da vi kom inn paa bussen paa den andre siden var det masse vann paa gulvet. Turi venter:

Vi kom til grensen til slutt. 9 timer etter at bussen egentlig skulle forlatt Siem Reap. Jeg tror aldri jeg har vaert saa imponert over en bussjaafoer som han som kjoerte oss dit. En toeffass.

Paa den andre siden av grensen ble vi moett av en mann som oensket oss velkommen til Thailand og fortalte oss at resten av turen skulle foregaa i en luksusbuss. Hurra!

Stjerneklart i byen

Det er det i Phnom Penh. Stjerneklart. Er det spesielt eller er det bare noe jeg tror? Det er i hvert fall lite gatelys paa etter moerkets frembrudd, en ting som gjorde oppholdet der til noe annet enn vietnamesiske byer. Jeg regner med at det henger sammen med hvor ulikt de har kommet med tanke paa utvikling. Noe som ogsaa er tydelig med tanke paa at det er flere tiggere her samt at det fremdeles er en del jord/grusveier i byen. Det er dog ikke den eneste forskjellen. Her i Kambodsja er det litt mer avslappende aa feriere fordi folk ikke er saa paagaaende som i Vietnam (bortsett fra strandselgere og selgere i Angkor). Det er litt deilig.

Utover vil jeg tilfoeye at fribrytning paa tv er noe det settes pris paa. Jeg klarer ikke aa se paa det. Pysete?

Ellers fikk jeg ikke gjort saa veldig mye i Phnom Penh fordi jeg presterte aa bli daarlig en dag og kunne ikke annet enn aa ligge strak ut og sove. Og saa maatte vi ta bussen til Siem Reap for aa faa tid til aa ta en tur til Angkor. Paa veien kjoerte vi forbi en skole akkurat i det skoledagen var over. Resultatet var mange, veldig mange, ungdommer med hvite skjorter og blaa bukser og skjoert som syklet, rak i ryggen, hjemover. Det var veldig fint aa se.

Bensin

I dag vil jeg snakke litt om bensin.

Paa bussen fra Saigon til Phnom Penh kom jeg nemlig i snakk med en amerikansk buddhist som har bodd her en stund, og han hadde litt av en historie aa fortelle om, ja nettopp, bensin. For en stund siden var det demonstrasjoner her pga hoye bensinpriser. Som et svar paa disse valgte regjeringen aa, ikke senke, neida, heller HEVE prisene paa bensin. Saa naa koster bensinen her over 8 kr literen. Over 8 kroner literen i et av verdens mest fattige land!!!!

Saa, neste gang en sutre-Frp'er klager over hoy bensinpris kan man trygt slaa i bordet med at det finnes noen som har det langt langt verre.

Ellers maa jeg bare si meg enig i Turi sin kommentar om dagens intervjuobjekt. Det var utrolig interessant aa snakke med han. Det beste var at han snakket mye om hvor vanskelig dagens regjering er i forhold til tribunalet. Forhaapentligvis klarer vi aa skrive noe bra om det, slik at flere faar vite om det.

Gratulerer med dagen!

24. oktober er en fin dag. Paa selveste FN-dagen har jeg sett en FN-bil i Phmon Penh (den var veldig fin, nesten like fin som ambassadebilen som Dorte og jeg har kjoert i). Jeg tror det var en UNESCO-bil, og det kan man jo like. Dagen har jeg feiret med aa spise en halv liter is, kjoept nye sko, og faatt fire nye myggstikk. Det med myggen er helt utrolig, naa har jeg tullet meg inn i myggnettingen hver eneste natt, og hva skjer? Jeg faar likevel nye stikk hele tiden. Men naa har snille Dorte hengt opp sin netting til meg - den er dobbelt saa stor som min og henger naa over halve rommet vaart, hehe.

Dessuten har vi gjort noe meget fornuftig i dag, vi har snakket med lederen for Cambodian Documentation Centre. Han var en fin mann som var meget reflektert, jeg tror vi begge ble veldig glad i den mannen. Apropos FN, saa kunne mannen fortelle at regjeringen i Kambodsja stort sett skylder paa det internasjonale samfunn naar noe gaar galt. Saa i forbindelse med rettsakene mot Roede Khmer som skal starte over nyttaar, saa sa mannen at det er helt typisk for myndighetene aa skylde paa FN dersom noe gaar galt under rettsaken. Det er ogsaa en maate aa tenke paa.

Som i 1963

Blod e' tykkere enn vann. Vi regner med at tronderne sendes hjem fra Bergen i kveld med sure ansikter mens lykkelige bergensere fyller Bergens vakre gater med sang og dans, store smil og varme omfavnelser.

Vi hadde tenkt aa folge med paa nett-tv, men det spors om stedet her holder aapent midt paa natten.

Heia Brann!

Verdenskart og pepperonipolsepus

I dag saa jeg et veldig fint verdenskart. Jeg saa et verdenskart med Asia fint plassert i midten. Jeg vil ha et saant verdenskart. Ogsaa vil jeg at skoler i Norge skal ha et slikt verdenskart. Kanskje man da kan gjore slike svar fra historietimer i 2. klasse paa VIDEREGAAENDE overflodige:
Historielaerer: Hvorfor ble saa mange europeiske land kolonimakter?
Elev: Fordi Europa ligger i midten/sentrum av verden?

(Dette er en historie fra virkeligheten. Dere som kjenner meg skjonner sikkert at det var Turi som kom paa den i dag, da jeg har det med aa glemme. Kan forresten forsikre dere at ingen lesere av denne bloggen vil kjenne seg igjen i det ovenfor, i saa fall har bloggen naadd uante lesergrupper og jeg unnskylder paa det sterkeste for ''uthengingen''.)

Saa, mamma og Anne Sofie, her kommer en liten oppfordring (det gjelder forresten Steinar og Guro og andre laerere ogsaa), ved neste innkjopsrunde av kart til skolen, stem for et som ikke har Europa i sentrum.

Saa tilbake til Sihanoukville, Kambodsja. Stranden har som nevnt en del kvinner som vil massere etc, det er ogsaa en rekke gutter og jenter som selger smaating som armbaand o.l. De har det med aa komme i grupper og henge ut med oss en stund, og er ganske festlige. Kanskje strandens tjuagutter? I dag kjopte vi armbaand av en som ville spille tre paa rad om prisen ;-) (jeg maa innromme at jeg var feig og takket nei), og som lurte paa om Johan Galtung var faren min (pga bildet av han utenpaa boken min, altsaa ikke fordi jeg snakket om ikke-vold). Da en annen saa at vi kjopte av han, ble han litt snurt og sa at det var urettferdig at vi ikke kjopte av han ogsaa. Det var nok ikke nodvendig aa informere han om at verden er urettferdig. Vi har ogsaa faatt oss en fruktsalatkompis som spaserer langs stranden med et fruktfat paa hodet (imponerende!). Han har herlige feminine fakter og har en straalende sans for humor. Saa til tross for at det blir litt masete av og til med alle selgerene, er det ogsaa ganske kjekt egentlig, for de snakker ikke saa verst engelsk og er interessert i aa snakke med oss (og alle andre turister).

Til lunsj i dag fikk vi selskap av en flott, hoy katt. Den hoyeste katten jeg noen gang har sett, den hadde laaange bein. Den var tydeligvis veldig sulten og fikk smake paa pepperonipolse som var til overs fra Turi sin pizza. Gulroten min ville den ogsaa ha.

Barberingspress

Endelig strandliv med sol og bolger. Og barberingspress. Barberingspress fra damene som gaar rundt paa stranden og tilbyr (eventuelt maser om...) massasje, manikyr, fotfiling og ikke minst haarfjerning (med traad). Naar de ser leggene mine (for ikke aa snakke om at de tar paa de, de er ganske fysiske av seg) hever de oyenbrynene og sier:
- Oooooh. I take hair away no?
Men jeg, jeg er saa standhaftig saa, lar meg ikke friste. Har jeg vaert haarete i 26 aar kan jeg godt vaere det i 26 aar til.

Tjoho!

Drama paa restaurant

Jeg er solbrent! Etter bare en dag paa stranden i Sianoukville ser jeg (Turi) ut som en engelskmann i ansiktet. Og saa har haaret mitt inntatt en ny form for crazylooking, naa er det bare uendelig stort og flokete. Saa haarband er en fin ting.

Jeg opplevde forresten noe smaadramatisk paa veien til Phnom Penh fra Ho Chi Min City. Vi tok buss, en sekstimers affaere, som inkluderte et maaltid paa grensen mellom Vietnam og Kambodsja. Maten var ikke akkurat uimotstaaelig god, saa etter middagen skulle dorte og jeg inn i butikken og se om de hadde noen salte kjeks. Det hadde de - men da serveringsdamen skulle aapne en skuff og lete etter kjeks, tittet det opp en MUS! En spill levende og nysgjerring mus, oppi skuffen under kjeksene. Heldigvis skvatt serveringsdamen til og smelte igjen skuffen, det hadde vaert litt kjedelig hvis hun oppfoerte seg som om det var helt normalt. Det er foroevrig tredje gang jeg ser ekle gnagere, jeg saa to rotter utenfor et av stedene vi bodde paa i Hanoi ogsaa. Rene villmarken.

Unna vei!

Framme i Phnom Penh naa. Til tross for mange "Slow down" skilt gikk turen hit i et forrykende tempo etter grensekryssing. En rekke fartsdumpstriper var ingen hindring, da svingte bare sjaaforen over til motsatt kjorefelt. Den storste fartsdumpen bilen kjorte over var en hund. Uff, den knekkelyden var hoy (forhaapentligvis saa hoy at hunden dode momentant).

Swim in Saigon

I dag har vi vaert paa Majestic Hotel. Der har vi badet i badebasseng og jeg har pumpet jern og lopt barfott paa tredemolle (men ikke saerlig lenge for fotsaalene ble ganske varme etterhvert). Det snodige var at vi ikke maatte betale noe for herlighetene, noe vi hadde regnet med at vi maatte naar vi ville benytte oss av et firestjernerhotell sine fasiliteter. Vi er litt usikre paa om de bare var utrolig greie eller om det var en misforstaaelse inne i bildet.
Turi sier:
- Kan vi faa laane badebassenget? Vi bor ikke her.
Og damen i resepsjonen sier:
- It's on the first floor. Welcome to our hotel.
And we were like: Ok, Thank you.

Og saa gikk vi opp noen trapper og trappene hadde myke tepper og vi kom til et lite, hyggelig badebasseng og vi fikk haandklaer og vi fikk solstol og jeg trente og vi badet og vi var hele tiden litt engstelige for at noen skulle peke paa oss og si med streng stemme at vi ikke hadde noe der aa gjoere, frekkingene, og at vi maatte komme oss ut og det gjorde vi etter ikke saa altfor lenge for det begynte aa tordne og regne og da er det ikke noe saerlig goy aa sole seg og bade i badebasseng.

Ellers tilbrakte vi ogsaa deler av dagen paa ynglingskafeen vaar, Java. Paa Java har de en myk myk sofa og man kan lese International Herald Tribune mens man drikker smoothies. For det var vi innom et kunstmuseum fordi Lonely Planet hadde lovet oss noe riktig god kommunistkunst. Jeg saa fram til sigd og stjerner og staute kvinner og menn med hakken i haanden som med hevet hode saa lyst paa fremtiden. Men nei, ikke noe saant. Bare en masse litt intetsigende malerier, et par bra skulpturer, noen ok fotografier. Jeg har litt folelsen av at noe har skjedd paa det museet siden LP-mannen var der.

De har forresten sin egen Notre Dame her! Se!



Fra postkontoret: Jeg skulle sende en liten pakke til sote Silje (litt snop bare) og ble mott av et byraakratisk system som krevde at jeg skulle fylle ut masse papirer og de aapnet pakken for aa forsikre seg om at jeg ikke sendte noe farlig noe. Saa naa lurer jeg paa om Silje og jeg ligger i et arkiv her paa postkontoret i Saigon. Kanskje. Eller kanskje det er en saann gi-folk-en-jobb-greie. Naaja.

Dette er forresten siste kvelden vaar i Vietnam. I morgen setter vi oss paa bussen til Phnom Penh.

Bigfoot

Dette er dagen det har gaatt opp for meg (Turi) at det ikke er meningen at jeg skal kjoepe sko i Vietnam. For i dag, da jeg spurte en skolselger om de hadde sko i min stoerrelse, saa hun paa foten min og lo!
Og saa har jeg husket en ting til om togturen vaar. Jeg var nemlig veldig forkjoelet den foerste natten, hostet og harket og holdt tydeligvis en av medpassasjererene vaere vaaken. For neste morgen insisterte han veldig paa aa hjelpe ti, og det endte med at jeg maatte drikke noe som viste seg aa vaere veldig sterk sprit, pluss at jeg maatte sniffe inn veldig sterk mint-et-eller-annet. Og saa trykket han masse paa halsen min, veldig hjelpsom den mannen der. Og jeg er jo bedre naa.

I gaar var vi forresten paa en pub som heter Guns n' roses, og der hadde de et veggmaleri av gruppen der alle saa ut som damer. Og Slash hadde glatt haar.

Jeg har sett presidentpalass! I dag har vi blitt guidet rundt i "Reunification centre" i HCMC, det som var det tidligere presidentpalasset da byen het Saigon. Det var ganske stort og impoerende, saerlig la jeg merke til et veldig fint og pompoest rom der delegasjoner fra utlandet ble tatt imot. Det fikk meg til aa tenke paa hvordan statsministerens kontor hjemme i Norge egentlig ser ut - og om det virker noe saerlig imponerende aa komme inn dit. Sikkert ikke hvis en kommer fra Vietnam.

Ellres er HCMC veldig ulik Hanoi. Byen virker mer vestlig og moderne paa en maate, og samtidig litt roligere. Men paa den annen side er det like mye stoey og trafikk, og det er like mye mas naar en skal kjoepe noe (blir gal av aa prute, og blir ogsaa gal av mennesker som vil selge meg noe hele tiden og som aldri gir seg).

Og saa har vi funnet grove baguetter! Hurrahurra, ble veldig lykkelige da vi saa det fine broedet i dag. Det er veldig rart det der med mat - vi har ikke vaert borte noe saerlig lenge, men savner allerede grovt broed og hvitost. Og i morgen saa skal vi finne oss en swimmingpool aa henge med, og gjett hvem som gleder seg..

33 timer paa toget

Saa langt er vi veldig fornoeyde med Ho Chi Min City, det er litt varmere enn i nord, men ellers er alt vel. Men prisen vi maatte betale for aa komme hit, det er en annen sak.
Det er altsaa snakk om 33 timer paa en ganske saa skralt og tregt tog (de som kalte det ekspresstog maa ha lurt oss). Og for de som synes at 33 timer paa et skralt tog hoeres ille nok ut, forestill dere da 33 timer i strekk paa et tog der de spilte plinkeplonkemusikk og rytmebokspop HOEYT over hoeytaleranlegget stort sett hele tiden.

For aa toppe det hele, delte vi kabin med en vietnamesisk mann som likte aa plystre med paa sangene, pluss en annen mann som truet oss til aa spise groenn gugge. Det er ikke tull, Dorte g jeg spiste nudler og groenn gugge til frokost den foerste morgenen paa toget. Og det syntes den andre mannen var saa morsomt, at han filmet hele sekvensen. Oioioi, det var litt av en tur. Jeg er glad jeg hadde oerepropper og kunne sove bort store deler av herligheten.



Men ok, for ikke aa svartmale for mye, det var ogsaa en bra tur paa mange maater. Ingen skal si at ikke vi opplever noe naar vi er ute og reiser.

Ritz, propaganda og fett haar

Togturen ja. Begynte saa fint fredag kl 19.00. Som nevnt fant de to vi skulle dele kupe med det morsomt at vi kom inn. De snakket ikke engelsk, men i lopet av lordag morgen (tidlig lordag morgen) ble vi venner paa et vis likevel. Vi fikk mat av/paa toget (et kapittel for seg egentlig, heldigvis hadde vi med oss ritz-kjeks og masse vann), til frokost fikk vi oyeblikkelige (instant) nudler. Vaar ene kupekompis fikset og trikset og fant varmt vann til alle. Saa var det dessert. Vi fikk hver vaar boks med en gronn, sot ting med snodig konsistens som ble litt bedre da noe kokosaktig viste seg etterhvert som man naermet seg midten. Underveis kom videokameraet fram, og vi lurte paa om vi deltok i en reklame -eller reisevideo. Jeg svarte med aa knipse bilder av de (som skulle legges ut her men bloggen vil ikke, de kommer senere, lover!).

Da de skjonte at vi var fra Norge, var den forste (og eneste) kommentaren: Ibsen. hehe.

Ellers var musikk veldig tilstede paa turen. For toget gikk tenkte vi at dette bare var vente-paa-at-toget-skal-gaa-musikk. Men neida, den stod paa stort sett hele tiden. Kl 06.00 om morgenen ogsaa. For det er vel ikke noe poeng i aa sove lenge naar man skal tilbringe hele dagen paa et tog... Stort sett var det en rytmeboks med noen hestevrinsk, pistolskudd, litt gitar og mye floyte/plystring. Litt saann Mooriconeinspirert tror jeg. Kanskje de har cowboyer her? Eller buffaloboyer.... Utover det var det mye som godt kunne vaert med i Grand Prix, veldig sviskeaktig. Jeg, en idiot av rang, glemte aa lade opp ipoden for vi dro, kunne liksom ikke slippe unna.

Det var ogsaa en del snakk over hoytalerene. Dessverre saa lavt at vi ikke fikk med oss den engelske versjonen. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg har blitt utsatt for kommunistisk propaganda!! ;-) (Sikkert ikke det verste som kan skje.)

Ogsaa snakket jeg fransk. En gammel dame pekte ut vinduet og sa:
-Regard, regard, blablablabla
Jeg saa ut vinduet, og sa litt tvilende
-l'ecole?
Men jeg saa feil ut av vinduet, hun dyttet hodet mitt i riktig retning og jeg skjonte at hun ikke snakket om noe skole, men at toget var langt og vi kunne se det for naa var vi i en sving. (Underveis sa hun en del andre ting jeg ikke helt fikk grepet paa, mens datteren som satt litt lenger borte tort kommenterte:)
Datteren: Elle ne parle pas francais
(ha, det skjonte jeg)
Saa pekte jeg ut og sa:
- c'est la mer?
-oui oui, svarte den gamle damen.
Saa gikk jeg inn i kupeen min igjen og fortsatte aa lese bok.

Pga massasjen vi fikk for vi dro hadde jeg litt olje i haaret mitt. Etterhvert ble dette bare verre og verre, og jeg endte opp med et vannvittig fett haar. Bildet kommer senere! Det var saa ekkelt det!!! Takk for at det finnes hatter og at jeg hadde en med.

Maten ja. Hm..frokosten var grei. Det var verre med lunsj og middag. Ris og noe annet som stort sett var kjott. Ikke saerlig mye naering for en veggis mao. Saa etter litt pirking og et par munnfuller ris og kaal gav jeg opp (Turi likesaa, maten var visst ikke stort for kjottepisere heller). Dette resulterte i stor undring og bekymring hos vaare nye kompiser som ikke skjonte hvorfor vi ikke ville spise. Saa, om dere treffer noen herfra som sier at nordmenn(/jenter) er saanne som bare spiser Ritz-kjeks, har superfett haar og gaar rundt med et hefte om Ibsen i tilfelle de treffer noen som vet hvem han er: Jeg har skylden.

Aa komme frem, faa et sted aa bo, og ta en dusj etter 33 timer (jeg kan ikke faa nevnt det mange nok ganger) var ubeskrivelig deilig!


Fett haar:

Superstar!

Torsdag i Hanoi. Vi ankommer tidlig tidlig med toget, halv seks eller noe saant. Maa vekke de paa hostellet... (men vi sa vi kom tidlig da vi bestilte rom altsaa). Etter en deilig dusj og mindre deilig frokost drar vi til ambassaden for vi kjorer (i AMBASSADEBIL!!!! Nesten like kult som FN-bilen paa Lanka...) til teateret hvor provene til Et Dukkehjem er i full gang. Det viser seg at Nora er en ordentlig vietnamesisk superstjerne som ogsaa er kjent i andre deler av Asia/verden. Utover aa vaere usedvanlig vakker (men ingen jypling, over 40 aar) er hun ogsaa vannvittig omgjengelig, blid, reflektert, ingen stjernenykker der i gaarden. Uvitende som vi er var vi nok ikke helt klar over hvor stor hun faktisk er, men skjonner det da vi ser hvordan en sekretaer fra ambassaden som ble med oss til teateret reagerer naar hun ser henne, og naar vi snakker med henne. Regissoren er engasjert, streng, har tydeligvis stor autoritet. Det var goy.

Senere om kvelden stikker vi innom Minh Jazz Club, oppkalt etter Vietnams store jazzstjerne Minh. Jeg antok at han var dod, men det var han ikke, for plutselig slaar han seg sammen med bandet paa scenen og de spiller lambada. En venn av han hopper opp og scenen og tar seg av vokalen. Hehe, fine greier. Flinke var de og, baade med og uten en levende Minh.

Fredag er dagen hvor vi skal begynne paa den lange togturen til Ho Chi Minh City (det kommer en egen post om den etterhvert). Men forst er det massasje, ansiktsbehandling og fotting paa programmet. 3 timer med bare, ja hva, hm... det var fantastisk i hvert fall. Paa et tidspunkt mens vi hadde paa ansiktsmaske (og var alene i rommet, heldigvis) sovnet jeg, og snorket litt (sa Turi, og hadde det ikke vaert for at jeg vaaknet av at jeg snorket hadde jeg nok benektet det alt jeg kan).

Saa toget. I kupeen ble vi mott av to vietnamesiske menn som maatte fnise litt da de saa hvem de skulle dele kupe med. Fortsettelse folger.

Rock n'roll

Denne fantastiske gutten underholdt oss noen minutter da vi ventet paa toget i gaar kveld. Han er noe av det mest sjarmerende jeg har vaert ute for. Sammen med en lillebror (eller kompis, som samlet inn penger) baerte han hoytaler med seg rundt omkring og spilte for folk. Hurra!

Litt mer Halong Bay

Husker du?

Jeg fant jeg fant!

Mmmmmmmmm... papaya!

Gjoermebad utenfor Sapa

I dag har vi virkelig faatt proevd oss paa ekstremgaaing i vietnamesisk natur.
Dorte og jeg har altsaa vaert paa en lengre spasertur til to lokale landsbyer idag, og jeg maa silpelthen bare skrive noen ord om det jeg ogsaa. For, spasertur er ikke et riktig ord, det gir ikke en presis nok beskrivelse av hva vi har brukt brorparten av dagen paa. Denne "walking-touren" som man saa fint kaller det, var mer en oevelse i aa gaa opp og ned saerdeles gjoermete og glatte stier paa hinsides bratte fjellsider. Og la oss si det slik: det var en utfordring.

Det hele begynte ganske bra. Dorte og jeg trippet glad og fornoeyd avgaarde sammen med guiden vaar i dag morges, svaert optimistiske og tenkte at "dette blir en fin tur". Det regnet litt, men ikke plagsomt. Veien var fin aa gaa paa, og jeg tenker for meg selv at guiden sikkert overdrev kraftig da hun sa at det var svaert glatt paa veiene.
Saa, paa vaart foerste stopp, blir vi omringet av smaa barn og vil selge oss bambusstokker, som fungerer som en turstokk. Jeg, mitt naut, tenker at som den norske fjellgeiten jeg er, trenger jeg ikke slike hjelpemidler. Dorte er derimot fornuftig nok til aa kjoepe en stokk- og som vanlig gjoer Dorte Drange et godt valg.
For plutselig ble veien veldig bratt, og det er ikke lenger en vei - det er gjoerme! Og det er masse av den, og den er glatt.
Og gjett hva resultatet ble....froeken Gronbech faller. Ikke bare en, men TRE ganger. Til stor forlystelse for hele turgruppen. Og det hele ender med at en vietnamesisk mann maa gi meg stokken sin, mens en mann fra Malaysia gaar bak meg HELE turen ned fjellsiden for aa passe paa og se til at det gaar greit med meg. Og Dorte falt selvsagt ikke en eneste gang- det vil si, helt til vi kom ut paa den asfalterte veien igjen, da hadde hun et lite plask.

Naar det er sagt - saa var det ogsaa en fabelaktig dag. Naturen her er saa frodig - det er veldig groent her for aa vaere 1650 m over havet. Jeg faarveldig jungelfoelelse av aa gaa paa skogsveiene. Saa selv om jeg har sklidd meg gjennom dagen, saa var det verdt all gjoermebadingen. Og saa har jeg laert at jeg i hvert fall har selvironi, for midt mellom fall nr 2 og 3, tok jeg meg selv i aa nynne "vi vandrer med freidig mot". Saa det.

Gjormetirsdag

Jeg har faatt meg en stokk! Og den viste seg aa vaere veldig nyttig for i dag har vi i flere timer gaatt tur paa veier og stier dekket av gjorme. Hm..veier og stier..... egentlig var det nedoverbakker. Bratte nedoverbakker. Graadig bratte nedoverbakker. Bildet gir et aldri saa lite inntrykk av hvordan det var, men jeg tror det maa sees i "real life". (Hun som staar ved siden av meg og faar meg til aa se veldig stor ut har vaert guiden vaar de siste to dagene.)


Se paa den veien!!! (Det er myyyye brattere enn det ser ut som altsaa.)



Saa, i dag har altsaa balansen min faatt seg en real utfordring. Jeg klarte faktisk aa unngaa aa falle (i motsetning til Turien som datt tre ganger, men det regner jeg med dere faar lese mer om i hennes post). Ja, unngaa aa falle helt til vi kommer ut i bilveien og jeg presterer aa tryn'an i en dam (som egentlig var en liten bekk som rente over veien, men jeg ble ganske vaat). Hehe. Vi gikk et lite stykke til, saa hoppet vi paa et par mopeder og ble kjort hjem.

Men til tross for utfordrende vei var turen bra. Nok en gang supre omgivelser (de samme som i gaar egentlig). Underveis passerte vi et par landsbyer, og fikk stadig vekk folge et kort stykke av barn og tenaaringer som gjerne ville vite hvem vi var. Hver gang vi sa hvor gammel vi var svarte de: "Oh, that is young". (Det er nesten like bra som aa maatte vise bevis ute paa byn.) Hehe, jeg liker dette stedet kjenner jeg.

Naa skal jeg ta ullsokkene i vesken og finne meg en saerdeles velfortjent ol. Jeps.

Bildet fra turen i gaar (mandag)

Saann ser de ut de ristingene som jeg ikke vet hva heter....

Kaffekaffekaffekaffekaffe

Har jeg forresten sagt at kaffen her er usedvanlig god, ja, helt fantastisk? Sterk, med et bittelite hint av mokka/sjokolade. Mmmmmmmmmmm, elsker det.

Sa Pa

Vi har kommet oss opp paa fjellet! 1650 moh ligger byen Sa Pa midt mellom en rekke ris, - hm..ikke marker, for den er dyrket i saanne "trapper" som jeg ikke vet hva heter. Anyone? I folge guiden vaar (ja, vi har nok en gang blitt en del av en gruppetur, men egentlig bare som to av fire stykker for de fire andre ville ha privat guide. Denne gangen er vaare nye venner et veldig hyggelig pensjonistpar fra Australia. Saa i gaar da vi satt i togkupeen fikk vi hoere om den kjipe konservative regjeringen som styrer folket down under. Artig.) eies visst omraadet av en rekke landsbyer befolket av urbefolkningen i Vietnam. I dag gikk vi en liten tur for aa se paa en foss (som for all del var veldig flott, men naar man har vokst opp paa vestlandet skal det liksom noe til for aa bli ordentlig imponert av en foss... Men dog, omgivelsene kan ikke sammenlignes, det er helt fantastisk her. Frodig frodig. Jeg skal legge ut et bilde etterhvert, men det har vaert veldig mye taake i dag, saa til tross for at utsikten fra hotellet vaart er super kan vi ikke se saerlig mye..), og da passerte vi en av disse landsbyene.

Hm... dette begynner aa bli en litt forvirrende post. Jeg beklager alle parentesene, det er litt vanskelig aa proeve aa si alt paa en gang. Jeg skal skjerpe meg.

Det er faktisk ganske kaldt her. Ullklaerne (samt huen og sjalet) vi har med oss viser seg aa vaere veldig nyttige. Vi har ogsaa en peis paa rommet vaart, det er veldig koselig. Vi er ganske trotte etter nattoget vi tok for aa komme hit, saa i kveld har vi en ordentlig slakkingskveld under dynen, med ild i peisen og amerikanske sit-coms paa fjernsynet.

I morgen skal vi ut og gaa igjen, den turen blir ca 5-6 timer lang. Hurra!!! Onsdag drar vi tilbake til Hanoi. Det ser ut til at vi faar snakke med noen teaterfolk som setter opp Et Dukkehjem, men det avhenger av at myndighetene gir oss lov. Heldigvis jobber ambassaden med saken :-) Jeg haaper det gaar i boks, maa innromme at jeg er ganske nysgjerrig paa en vietnamesisk versjon av det stykket.

Tjoho!

Halong Bay

Det er soendag, det er turi-tid paa bloggen, og det maa bare innroemmes: denne helgen har Dorte og jeg gjort noe som hittil har gjort meg mest fascinert paa turen saa langt.

I gaar reiste vi nemlig inn til Halong Bay - et omraade utenfor Halong City, et par timer utenfor Hanoi. Og det kan vel sies med en gang, at Halong Bay er et ganske saa fantastisk sted.
Dorte og jeg reise med en gruppe - i alt var vi 8 stykker ombord paa en fabelaktig baat som seilte ut i Soer-Kina Havet. Og ikke langt fra land aapenbarer det seg hundresvis av smaa oeyer\fjell\holmer - det er vanskelig aa si hva det egentlig er, for jeg har aldri opplevd maken. Men bildet sier vel sitt.

Vi reiste altsaa ut med flere andre - vi var 3 australiere, 1 brite, 1 amerikaner 1 vietnameser pluss dorte og jeg ombord. Baaten var veldig stor og luksurios - og det var litt som aa vaere med i en Agatha Christie-bok. Og bare for aa klargjoere idyllen - det er altsaa snakk om aa bo paa en ufattelig bra baat, i supre Halong Bay, bade i det salteste havet jeg noensinne har badet i, saa spise en bedre middag, for saa aa gaa opp paa taket av baaten og se paa maanen (vi var veldig nok og fikk med oss fullmaane) og se paa stjernene mens havet er blikk stille og man nesten ikke hoerer en lyd....det er vanskelig aa si noe annet enn at vi er VELDIG fornoeyd akkurat naa.
Jeg maa forresten ogsaa ta med at vi gikk i land paa en avdisse oeyene/holmene og gikk inn i en grotte. Jeg ble veldig imponert med en gang, og skroet til guiden vaar om at, 'wow, this is a very big cave". Da saa han bare rart paa meg og svarte at "this is only the first chamber, lady". Saa her kommer et bilde av meg mens jeg er imponert over grotten ogsaa.

Tut-tut og Funky Monkey

Et lite snapshot av Hanoi en kveld. Det er alltid (sier jeg som har tilbrakt to dager her) mye folk ute, paa moped, eller paa fortauet hvor det synes aa vaere vanlig aa tilbringe en del tid (utover de som er der fordi butikken de jobber i hoerer til der, kan det virke som om folk foretrekker aa sitte utenfor huset sitt baade naar maaltider tilberedes og spises, naar det drikkes te, spilles kort, vi har ogsaa sett et par tilfeller av at oppvasken har blitt tatt der). Det gjor at byen til tross for at den virker travel (om man ser paa trafikkbildet) og braakete (ingen tilbakeholdenhet i forhold til aa tute) egentlig blir litt hjemmekoselig. Jeg liker det.

Akkurat denne kvelden (natt til lordag) var det ekstra mye folk ute, spesielt en masse tenaaringer som blaaste i horn og hadde ballonger og ting paa hodet (parykk, prinsessediadem, blinkende horn). Vi tenkte de kanskje feiret en ferie eller noe, men det visste seg aa vaere fullmaane den kvelden, saa jeg tar sjansen paa aa paastaa at det nok hadde noen med saken aa gjoere.

Samme kveld var vi innom Funky Monkey og Polite Pub. Ikke til aa stikke under en stol at de er gode paa pubnavn her i byen.

Ellers har vi trasket rundt i byen. Drukket fantastiske smoothies, Turi har blitt dasket til av en litt rar dame som tydeligvis ikke var saa begeistret for blondiner, vaert paa marked, bestilt tur til Halong Bay og Sapa, og, ikke minst, vaert paa togstasjonen for aa kjoepe billett til Saigon. Den turen tar 33 timer, vi begynner paa onsdag kveld!!

Ny frisyre. Nye briller. Nytt landslag.

Hanoi er fortsatt finfint. Torsdag kveld gikk vi forbi en gruppe damer som trente aerobics ved en vann som ligger midt i byen (kan minne litt om Lille Lungeren). Det fine var at alle gjorde det samme, men gjerne i smaa grupper. Det var tilsynelatende ikke en instruktor. hm.. kanskje stemmen i musikken gav ordrer.

Ogsaa har jeg faatt nye briller, og vaert hos frisoren. Det var en fin opplevelse. Damen som vasket haaret mitt gav meg en fantastisk hodebunnsmassasje, samt en usedvanlig grundig orevask. Orene ble ogsaa massert, og hun hadde en egen teknikk for aa faa vannet ut av orene. Ganske dreven med andre ord. Det hele ble avsluttet med q-tipstorking, lenge og vel. Jeg maatte konsentrere meg veldig for aa ikke fnise naar q-tipsen romstrerte inni der.

Etter litt klipping kom fonerene. Det var to av dem. En paa hver side av hodet mitt sorget for at haaret mitt ble saa tort som det aldri har vaert for. Straalende.

Heia Vietnam!!

Hanoi 2

Vi er framme.
Vi ble hentet paa flyplassen (hehe, en mann med Turi sitt navn paa et skilt ventet - har aldri vaert med paa noe saant for) og kjort til et finfint hostel.
Vi bor i Old Quarter hvor gatene er smale og fyllt til randen av mopeder med noen raatasser bak rattet. En og annen bil klarer paa mirakulost vis aa faa plass ogsaa, samt store, store traer. Straalende. Det beste saa langt er uten tvil en mann med blinkende horn paa hodet som kjoerte moped :-) (Kanskje noe aa vurdere om man skulle glemme sykkellyktene der hjemme.)

Paa flyet spiste jeg karamellpudding til frokost og hadde gleden av et gjensyn med Loveboat. Jeg hadde helt glemt hvor droy den serien var. Er det noen som husker noe om hvorvidt den var populaer/ansett som kvalitetsserie etc? (Akkurat naa husker jeg veldig lite fra tv-historien.)

Hanoi!

Om noen timer drar vi til Hanoi. Woho!
Jeg skal bare pakke ferdig, avrime (heter det det?) kjøleskapet og sørge for at jeg har alt med (sistnevnte aktivitet kommer sikkert til å finne sted noen ganger).

Så snart noe skjer kommer jeg tilbake til bloggen. Jeg håper det blir en fornøyelse å følge med.... hehe, legg den gjerne inn som startside for å være sikker på å ikke gå glipp av blodferske oppdateringer. Ellers, hvis noen har noen gode ideer til ting som kan gjøre den bedre mottas de for takk. Og om noen har en blogg de mener det er en skam jeg ikke har linket til, skrik ut.






(Etterhvert vil bildene være av litt nyere dato.....)