Why we love UN Radio

Snodig at de tre ukene er over, i morgen reiser jeg hjem. Maa inroemme at det jeg faktisk ser mest fram til er aa snakke norsk igjen, tre uker med kun engelsk har absolutt gaatt greit, men et par telefoner hjemmefra fikk meg til aa innse hvor deilig det var aa snakke norsk ogsaa. Ellers lover jeg aa legge ut noen bilder paa de forskjellige postene saa snart jeg kommer hjem.

De siste dagene har jeg forsoekt aa faa gjort alt som har blitt utsatt tidligere. For eksempel aa intervjue presidenten i SLAJ (Sierra Leone Accosiation of Journalists). Han har hatt en tendens til aa stikke av hver gang jeg har naermet meg, men i dag fikk jeg endelig snakket med han. Og det viste seg aa vaere verdt aa vente paa, heldigvis. Ellers kunne jeg nok fint ha vaert her en uke til eller to, men jeg haaper jeg har nok informasjon saann som det er naa.

Jeg har ogsaa intervjuet en del lyttere: studenter jeg fikk kontakt med via oppslag paa et par universiteter. Responsen paa de var overveldende, over 30 stk meldte sin interesse. Noe som er enda mer overveldende er hva de forteller meg. De er saa glade i UN Radio at det nesten er for godt til aa vaere sant. (I foelge en metodebok er jeg naa i en fase hvor jeg synes dette er goey, og dermed vil fortelle om det og komme med sitater fra intervjuer og saann. Men, be aware, neste fase er den agressive, oppgitte fasen hvor jeg kommer til aa frese saa snart noen sier "masteroppgave". Noe sier meg at jeg har vaert der allerede....) Naa, bare for aa oppfylle forventningene, kan jeg blant annet fortelle at en ung mann sa at UN Radio har faatt han til aa innse at det er galt aa slaa kvinner. En annen fortalte at han vurderte aa registrere seg to ganger i forbindelse med det kommende valget, men ombestemte seg etter aa ha hoert paa radioen at det var en daarlig ide. En tredje saa ikke poenget i aa registrere seg i det hele tatt, men forstod hvorfor hun burde gjoere det etter aa ha hoert paa UN Radio.


Over til noe annet som jeg er litt usikker paa om det er riktig aa dele paa et sted som dette, men siden det bare er folk som kjenner meg som leser det likevel, er det ikke saa noeye. Jeg ville vel fortalt det likevel. Jeg vil nemlig skrive litt om aa tisse. Dere som kjenner meg vet at jeg ikke er saa altfor fin paa det, men et par ganger her har jeg vaert blitt litt usikker naar noen har vist meg "toalettet". Paa en restaurant/bar paa stranden ble jeg vist til en sirkel av trestokker med en aapning, inni var det, som det er mye av paa stranden, sand. Jeg gikk tilbake og spurte om veien til toalettet en gang til for aa vaere helt sikker, men joda, jeg skulle tisse i sanden. Heldigivs var det moerkt. Et annet sted paa stranden hadde en lignende loesning, men med doer i det minste. Og i stedet for sand var det stein(klippeaktig)golv der. Jeg forventet et slags hull i golvet, men neida. Det fantes dog en stor toenne med vann saa man kunne skylle golvet etterpaa.

God paaske til alle sammen. Gleder meg til aa se dere igjen.